Firenze

Firenze
Panoramica Firenze.jpg

Flagg

Våpen

LandItalia Italia
RegionFlag of Tuscany.svg Toscana
Provins Storbyområdet Firenze (2015–)Rediger på Wikidata
StatusKommune
Innbyggernavnfiorentini
Tilstøtende kommunerBagno a Ripoli, Campi Bisenzio, Fiesole, Impruneta, Scandicci, Sesto Fiorentino
Postnummer50100
Retningsnummer055
Areal102,32 km²[1]
Befolkning380 948[2] (2018)
Bef.tetthet3 723,1 innb./km²
Høyde o.h.50 meter
ISTAT-nummer048017

Firenze
43°46′17″N 11°15′15″Ø

Firenze på Commons

Firenze (latin Florentia) er en by i storbyområdet Firenze. Byen er regionhovedstad i Toscana i det nordlige Italia. Navnet kommer av latin: Florentia som betyr den blomstrende. Fra 1865 til 1870 var byen også hovedstad i Kongedømmet Italia. Firenze ligger ved elven Arno, som ligger på en slette ved foten av fjellkjeden Appenninene. Den har omkring 400 000 innbyggere, innbefattet en forstadsbefolkning på i overkant av 200 000 mennesker.[trenger referanse]

Medici-biblioteket i Firenze.
Giottos klokketårn.
Maria med barn, St Fransiscus og Maria Magdalena. Den florentinske skolen, 1400-tallet. Fra Historisk Museum, Brussel.

Firenze var i middelalderen et knutepunkt for europeisk handel og finans, og byen er ofte betraktet som fødestedet for den italienske renessanse. Lenge var byen styrt av Medici-familien. Firenze er også berømt for storslått kunst og arkitektur. Det blir sagt at av de 1 000 viktigste europeiske kunstnere fra det andre millennium, bodde eller arbeidet 350 av dem i Firenze.[trenger referanse] Byen blir også kalt middelalderens Athen.

Personer fra Firenze blir kalt florentinere.

Språk

Dialekten som snakkes i Firenze, fiorentino, er en toskansk dialekt som ligger nært standard italiensk. Historisk var denne dialekten utgangspunktet for moderne italiensk.[trenger referanse] Klassiske forfattere som Dante Alighieri, Boccaccio og Francesco Petrarca skrev et italiensk som lå nært talemålet i Firenze.

Historie

Byen ble grunnlagt som en militærbase i Romerriket 58 år f.Kr. Med middelalderens korstog utviklet Firenze seg til et sentrum for handel og ble raskt kjent for sine ullspinnerier, lærgarverier, gullsmeder og sitt velutviklede finansvesen. Pave Bonifatius VIII kalte Firenze for «verdens femte element».[3]

Tidlig kom rivalisering mellom rike adels- og handelsslekter til å prege byen og regionens politiske, kulturelle og tildels religiøse liv. Husene ble bygd som rene borger med høye murer og enda høyere tårn, som kokende bek og urin kunne tømmes ned fra i hodet på angripende naboer. Alt i 1030 ble Firenze en selvstendig bystat eller et fritt edsforbund. Rundt år 1200 begynte byen å innføre ull og andre råvarer til fremstilling av tekstiler. Firenze ble raskt en ledende aktør i markedet, og i 1273 gikk en åttendedel av engelsk ullproduksjon til Firenze, der en tredjedel av innbyggerne var sysselsatt i tekstilproduksjonen, fra karding til skreddersøm. De ferdige stoffene ble solgt til Afrika og Østen i bytte mot varer som gull og krydder som så ble videresolgt. De florentinske kjøpmennene fikk snart rykte på seg for å være pålitelige og nøyaktige, ikke minst etter at de innførte den nye regnemåten med arabiske tall, null og posisjonssystemet, som Leonardo Pisano introduserte i boken Liber Abaci i 1202. Dette gav florentinerne en viktig konkurransefordel i forhold til handelsmenn som fortsatt brukte romertall.[4]

Siden geistligheten nødig tok seg av handelsvirksomhet, overlot pavekirken arbeidet til florentinske agenter. Mot en fortjeneste på ti prosent begynte Firenze på pavekirkens vegne å handle med Norden:[trenger referanse] Skinn, pelser, hvalbein fra Island og Grønland. Mot ytterligere fortjeneste ble profitten innvekslet i mynt som var gangbar i Italia. Kirkens penger ble forvaltet i banker eid av florentinere. På sett og vis er kapitalismen en florentinsk «oppfinnelse».[trenger referanse] På den tiden var alle europeiske mynter i sølv, ettersom alt det europeiske gullet gradvis var forsvunnet til Østen som betaling for varer. Men Firenzes handel hadde i 1252 skaffet byen en gullbeholdning stor nok til at man besluttet å prege sin egen gullmynt, florinen, i 24 karat, på størrelse med en fingernegl og med et bilde av byvåpenet, en lilje, på ene siden, og byens skytshelgen, Johannes døperen, på den andre. Florinen ble raskt den foretrukne valutaen i Europa.

Det kristne Europas første papirfabrikk ble mot slutten av 1200-tallet åpnet utenfor byen. Dermed var grunnlaget lagt for bruk av sjekk, veksler, løpende regnskaps- og bokføring, som alt sammen ble utviklet i Firenze. Moderne håndskrift stammer også derfra. Gotisk skrift var lite egnet for rask kopiering av klassiske manuskripter og oversiktlig bokføring.[5]

Fra midten av 1400-tallet vant den rike bankierslekten Medici frem (1434-1494, 1512-1527 og 1530-1737). Med denne begynte en enestående økonomisk og kulturell blomstring som gjorde Firenze til arnested for renessansen. De rike handelsfamiliene konkurrerte om å fremheve sin makt og rikdom gjennom å samle seg utsøkt kunst og igangsette storstilte byggearbeider.

Utenforstående makter blandet seg også inn i kampen om å kontrollere denne rike handelsbyen, og kong Karl VIII av Frankrike tok kontroll over byen i 1494. Til 1498 var Firenze en strengt religiøs republikk under ledelse av munken Savonarola.

På 1600-tallet inntraff en lengre økonomisk stillstandsperiode. På 1800-tallet kom Firenze under fransk overherredømme under Napoleon. Firenze var en kort stund (etter landets samling 1865-1871) hovedstad i Italia.

I 1966 ble byen rammet av en voldsom flom da elven Arno gikk over sine bredder. En rekke bygninger, kunstverk, biblioteker og arkiver fikk store skader.

Kunst og kultur

Renessansen og humanismen er knyttet til Firenze. Byen anses i kunsthistorien som stedet der Romerriket og de gamle grekeres kunstidealer for alvor ble gjenoppdaget og videreutviklet.[trenger referanse] Mange av renessansens betydeligste representanter levde og virket her, blant andre Michelangelo, Leonardo da Vinci, Giotto og Dante. Firenze hadde på denne tiden også betydning for utvikling av politisk tenkning, særlig uttrykt i Machiavellis arbeider. Mange av renessansekunstnernes hovedverk og de overdådige kunstsamlingene som de rike handelsslektene samlet seg, finnes den dag i dag bevart i byens mange museer, palasser og kirker. Uffizi-galleriet er et av verdens mest berømte kunstmuseer og huser blant annet en stor samling arbeider av Boticelli, men også Giotto, Cimabue, Fra Angelico, Masaccio, Rafael, Leonardo da Vinci og Michelangelo er godt representert. Galleria dell' Accademia og Bargello er kjent for sine samlinger av renessanseskulpturer. Mange av byens kirker er særlig rike på kunst, og en rekke kjente kunstnere har arbeidet i kirkene.

For de skjønnhetssøkende kunstnerne i romantikken spilte byen og området rundt Toscana en viktig rolle.[trenger referanse] Mange av romantikkens betydeligste kunstnere besøkte Firenze og lot seg bevege av dens nærmest endeløse mengde av det de anså som eksempler på klassisk skjønnhet og perfeksjon.

Firenze ble opptatt på UNESCOs verdensarvliste over verneverdige byer i 1982. Kunstsamlingene, de mange historiske minnesmerkene og den intakte senmiddelalderske arkitekturen, har gjort Firenze til et meget populært turistmål.

Universitetet i Firenze er et av Italias eldste og største universiteter.

Mat

Det florentinske kjøkken springer ut av rustikke tradisjoner, og de fleste typiske rettene er kjøttbasert. Innmat (trippa og lampredotto) har lange tradisjoner og selges fremdeles som hurtigmat fra boder rundt om i byen. Toskansk brød er typisk bakt uten salt, og er også en viktig ingrediens i de typiske suppene ribollita og pappa al pomodoro, og i panzanella, en salat av brød og grønnsaker som spises om sommeren. Den mest berømte hovedretten fra det florentinske kjøkken er bistecca alla fiorentina, en stor T-bein-steik fra storfe av Chianina-typen, som stekes over trekull og serveres blodig. En moderne versjon av denne retten er tagliata, skivet biff servert på en seng av ruccola, med parmesanost og olivenolje. Olivenolje fra regionen serveres til de fleste retter.

Bilder

  • Giardino delle Rose

    Giardino delle Rose

  • Ponte Santa Trinità

    Ponte Santa Trinità

  • Biblioteca Medicea Laurenziana

    Biblioteca Medicea Laurenziana

  • En del av bymuren i distriktet San Niccolò i Firenze

    En del av bymuren i distriktet San Niccolò i Firenze

  • Utsikt fra Campanile di Giotto

    Utsikt fra Campanile di Giotto

  • Santa Maria Novella

    Santa Maria Novella

  • Ponte Vecchio

    Ponte Vecchio

  • Battistero di San Giovanni

    Battistero di San Giovanni

  • Campanile (klokketårn) di Giotto

    Campanile (klokketårn) di Giotto

Kjente innbyggere

  • Leone Battista Alberti, polyhistor.
  • Dante Alighieri, berømt poet og forfatter av Den guddommelige komedie.
  • Filippo Brunelleschi, berømt arkitekt.
  • Giovanni Boccaccio, berømt poet.
  • Giotto di Bondone, maler (Uffizi) fra det tidlig 14. århundre.
  • Michelangelo Buonarroti, berømt billedhugger, også berømt for taket i det sixtinske kapell.
  • Medici-familien.
  • Girolamo Mei, historiker og humanist.
  • Lorenzo Ghiberti, billedhugger.
  • Donatello, billedhugger.
  • Raphael, maler.
  • Leonardo da Vinci, berømt for Mona Lisa og andre malerier, oppfinnelser og vitenskapelige eksperimenter.
  • Giovanni Pico della Mirandola, italiensk humanist.
  • Niccolò Machiavelli, berømt renessansepoet, statsmann og filosof.
  • Giorgio Vasari, maler, arkitekt og historiker.
  • Galileo Galilei, italiensk fysiker, astronom og filosof.
  • Vincenzo Galilei, musikkteoretiker, komponist, luttenist. Galileo Galileis far.
  • Amerigo Vespucci, italiensk sjøfarer og oppdagelsesreisende.
  • Andrej Tarkovskij, russisk filmskaper.
  • Frescobaldi-familien, kjent bankforbindelse og vinprodusent.
  • Francesco Maria Veracini, italiensk komponist og dirigent.
  • Oriana Fallaci, journalist og forfatter.
  • Florence Nightingale, pionér for moderne sykepleie og kjent statistiker.
  • Gabriel Batistuta, argentinsk fotballspiller.
  • Edgar Degas, fransk kunstmaler.
  • John Singer Sargent, amerikansk kunstmaler.
  • Salvatore Ferragamo, legendarisk skomaker for stjernene.
  • Angelo Acciaioli, den første biskop fra Firenze.
  • Michael Cassio, oppdiktet aritmetiker og løytnant i den venetianske hær i Othello.
  • Andrea del Verrocchio, gullsmed, billedhugger, tegner, maler og læremester for flere viktige renessansemestre.
  • Girolamo Savonarola, dominikanerpater, ordensreformator og botspredikant.
  • Baccio D'Agnolo, treskjærer, billedhugger og arkitekt.
  • Matteo Renzi, politiker

Se også

  • Liste over museer i Firenze (på engelsk)
  • Palazzo Pitti – et renessansepalass i Firenze.
  • Uffizi – verdensberømt kunstgalleri.
  • Fiorentina – fotballklubb fra byen.
  • Firenze på Terraflyer - Det digitale kartografiske systemet for Toscana
  • Statistiske resultater om Firenze
  • ATAF, buss i byen Firenze

Referanser

  1. ^ «Superficie di Comuni Province e Regioni italiane al 9 ottobre 2011». Istituto nazionale di statistica. Besøkt 16. mars 2019. 
  2. ^ «Popolazione Residente al 1° Gennaio 2018». Istituto nazionale di statistica. Besøkt 16. mars 2019. 
  3. ^ Peter Normann Waage: Jeg – individets kulturhistorie (s. 183), forlaget Schibsted, Oslo 2008, ISBN 978-82-516-2600-2
  4. ^ Peter Normann Waage: Jeg – individets kulturhistorie (s. 179)
  5. ^ Peter Normann Waage: Jeg - individets kulturhistorie (s. 180)

Eksterne lenker

  • (it) Offisielt nettsted Rediger på Wikidata
  • (en) Florence – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) Firenze – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) Wikivoyage-Logo-v3-icon.svg Firenze hos Wikivoyage
  • v
  • d
  • r
Europeisk kulturhovedstad
«City of Culture»
1985–1999
  • 1985: Athen
  • 1986: Firenze
  • 1987: Amsterdam
  • 1988: Vest-Berlin
  • 1989: Paris
  • 1990: Glasgow
  • 1991: Dublin
  • 1992: Madrid
  • 1993: Antwerpen
  • 1994: Lisboa
  • 1995: Luxembourg
  • 1996: København
  • 1997: Thessaloniki
  • 1998: Stockholm
  • 1999: Weimar
European Commission.svg
Milleniumsåret
  • 2000: Avignon, Bergen, Bologna, Brussel, Helsingfors, Kraków, Praha, Reykjavík og Santiago de Compostela
«Capital of Culture»
2001–
  • 2001: Porto og Rotterdam
  • 2002: Brugge og Salamanca
  • 2003: Graz
  • 2004: Genova Lille
  • 2005: Cork
  • 2006: Patras
  • 2007: Luxembourg og Sibiu
  • 2008: Liverpool og Stavanger
  • 2009: Linz og Vilnius
  • 2010: Essen, Istanbul og Pécs
  • 2011: Tallinn og Åbo
  • 2012: Guimarães og Maribor
  • 2013: Košice og Marseille
  • 2014: Riga og Umeå
  • 2015: Mons og Plzeň
  • 2016: San Sebastián og Wrocław
  • 2017: Páfos og Aarhus
  • 2018: Leeuwarden og Valletta
  • 2019: Matera og Plovdiv
  • 2020 og 2021: Galway og Rijeka
  • 2022: Kaunas, Novi Sad og Esch-sur-Alzette
  • 2023: Veszprém
  • 2024: Bodø og Tartu
  • v
  • d
  • r
Verdensarven i Italia
World Heritage Logo global.svg
Agrigento · Trulli i Alberobello · Forhistoriske pelehus i Alpene · Amalfikysten · Assisi (Basilica di San Francesco) · Aquileia · Caserta · Castel del Monte · Cerveteri og Tarquinia (etruskiske graver) · Cilento og Vallo di Diano nasjonalpark · Crespi d'Adda · De eoliske øyer · Ferrara · Firenze · Herculaneum · Modena: (katedralen, Torre Civica & Piazza Grande) · Montecatini Terme · Napoli · Botanisk have i Padova · Palazzi dei Rolli · Pantalica · Pienza · Pisa · Pompeii · Portovenere, Cinque Terre (Monterosso al Mare, Vernazza, Corniglia, Manarola, Riomaggiore) og øyene (Palmaria, Tino og Tinetto) · Ravenna · Rhätische Bahn i Albula og Berninas landskap · Romas historiske sentrum, Vatikanstaten og San Paolo Fuori le Mura · Sacri Monti · San Gimignano · Santa Maria delle Grazie · Sassi di Matera · Siena · Savoias residenser (Palazzo Reale, Palazzo Madama, Palazzo Carignano, Castello del Valentino, Villa della Regina, Palazzina di Caccia di Stupinigi, La Reggia di Venaria Reale, Castello de la Mandria, Castello di Rivoli, Castello Ducale di Agliè, Castello di Moncalieri, Castello di Racconigi, Castello di Pollenzo, Castello di Govone, La Reggia di Valcasotto) · Siracusa · Su Nuraxi di Barumini · Villa Adriana og d'Este i Tivoli · Torre Annunziata · Urbino · Val di Noto (Caltagirone, Militello Val di Catania, Catania, Modica, Noto, Palazzolo, Ragusa og Scicl) · Val d'Orcia · Val Camonica · Venezia · Verona · Vicenza (Basilica Palladiana, Palazzo Chiericati, Teatro Olimpico) & Palladios villaer i Veneto inkl. La Rotonda · Villa del Casale
Italia
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Österreichisches Musiklexikon · Nationalencyklopedin · Nationalencyklopedin · VIAF · GND · LCCN · BNF · BNF (data) · LIBRIS · HDS · NDL · NKC · GeoNames · MusicBrainz (area)