Biller

Biller
Marihøne (Coccinellidae)
Marihøne (Coccinellidae)
Vitenskapelig(e)
navn:
Coleoptera
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: biller[1]
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Gruppe: Holometabole insekter
Antall arter:  400 000[2] i verden
ca.3 500 i Norge
Habitat: i ferskvann
og på land
Utbredelse: kosmopolittisk
Delgrupper:
  • Adephaga
  • Archostemata
  • Myxophaga
  • Polyphaga
A - hode (caput)
B - bryst (thorax)
C - bakkropp (abdomen)
1 – antenne
2 – overkjeve (mandible)
3 – overleppe (labrium)
4 – palpe (maxille)
5 – munnskjold (clypeus)
6 – panne (frons)
7 – isse (vertex)
8 – bryst, «rygg» (scutum)
9 – scutellum
10 – dekkvinge (elytra)
11 – bakkroppsledd (tergit)
12 – stigma, åpning til traké-systemet
13, 14, 15 – bein
For elven i Schleswig-Holstein, se Bille (elv).

Biller (Coleoptera) er en gruppe av insekter med fullstendig forvandling. Biller er den insektordenen med flest kjente arter. Det er beskrevet cirka 400 000 billearter i verden.[2] I Norge er det funnet ca. 3 500 arter.[1]

Utseende

Billene varierer stort i både størrelse og utseende. Størrelsen kan være mellom 0,3 mm til 18 cm. Europas minste bille, Baranowskiella ehnstromi, ble funnet i Eikesdalen i Møre og Romsdal sommeren 2000. [Andersen, 2003]

Hudskjelettet er vanligvis kraftig kitinisert (hardt), mens dekkvingene er bløte hos noen grupper, som i familien bløtvinger (Cantharidae). Kroppen kan ha mange farger. Brune og svarte varianter er de vanligste, men det finnes fargerike arter som kler seg i både rødt, blått og grønt. Noen fremstår som metalliske og skinnende blanke, en «farge» som oppstår ved lysbrytning. Mønster i farger forekommer. Overflaten av hudskjelettet har ofte et mønster eller skulptur, og tekstur preget av punkter og forhøyninger eller riller og punktrader. De fleste er nakne eller sparsomt hårete, men sterkt hårete arter forekommer også.

Hodet har bitende munndeler med velutviklede, noen ganger svært store overkjever (mandibler). Det er to par palper (munnfølere), kalt labial- og maksillarpalper. Reduserte munndeler forekommer ganske sjelden hos biller fordi de aller fleste artene tar næring til seg som voksne. Fasettøynene er vanligvis velutviklede, men sjelden påfallende store, punktøyne (ocelli) i pannen finnes hos noen grupper. Antennene er veltuviklede, men kan variere sterkt i formen fra lange og trådformede til korte og kølleformede. Ikke sjelden er noen ledd bladformede eller har lange vedheng.

På thorax er den fremre ryggplaten (pronotum) dominerende, normalt dekker denne sammen med fremre del av dekkvingene hele thorax. Scutellum er vanligvis synlig som en liten trekant mellom pronotum og roten av dekkvingene. På undersiden dekkes thorax av harde side- og bukplater. Det forreste vingeparet er beskyttende (harde) dekkvinger (elytra), og brukes ikke til å fly med. Bakvingene derimot, er oftest flygefunksjonelle og finnes under de harde dekkvingene. Disse finner man hos de fleste artene, mens enkelte har sammenvokste dekkvinger og derfor mangler evnen til å fly. Hos noen grupper, særlig den artsrike familien kortvinger (Staphylinidae) er dekkvingene forkortet og dekker bare den bakre delen av thorax. Hos de fleste biller er også hele eller nesten hele bakkroppen dekket av dekkvingene. Ganske sjelden (blant annet hos noen verftsbiller, Lymexylidae) kan dekkvingene være svært reduserte. Hos noen grupper er hannene "normalt" utviklede, mens hunnene forblir larvelignende hele livet (neoteni).

Beina varierer fra mer åre- (padleåre-) lignende hos noen vannlevende biller som vannkalver, til lange og smidige løpebein hos de landlevende artene, som eksempelvis løpebillene. Andre har bein som egner seg spesielt godt til graving, som hos åtselgravere og tordivler. Hofte (coxa), hoftering (trochanter), lår (femur) og legg (tibia) er velutviklede, mens føttene (tarsus) av og til kan være reduserte. Bakkroppen har harde bukplater, mens ryggplatene (tergitter) oftest er mer eller mindre tynne og membranøse i de gruppene der bakkroppen er dekket av dekkvingene. De fleste biller har ikke påfallende ytre kjønnsorganer.

Levevis

Billene lever mange ulike steder (habitat). De finnes både i fjellet, skogen, på åker og eng, eller i og langs ferskvann. Mange arter lever også i vann. De finnes med andre ord overalt, unntatt i saltvann. Noen arter, for eksempel enkelte arter av løpebiller og kortvinger, trives imidlertid like ved havet, hvor de kan oppholde seg helt nede i fjæresteinene. Biller kan bosette seg i eller på sopp, planter og trær, i råtnende organisk materiale, dyremøkk, dødt kjøtt, i sandholdig jord eller mudder. De fleste artene har livssykluser som varer ett år eller kortere, men noen arter som har larver som lever i ved kan i ekstreme tilfeller bruke flere tiår på utviklingen.

Føde

Mange arter, som løpebiller, vannkalver og mange flere, er rovdyr. Marihøner lever av bladlus. Andre biller, som åtselgravere, lever av døde dyr. Andre igjen, som gjødselbiller og tordivler, har larvestadiene i råtnende organisk materiale som kompost og dyremøkk. Derimot er det ganske få arter som er parasitter på larvestadiet.

Langt fra alle er rovdyr og mange er planteetere som lever av planter, røtter og trær, for eksempel snutebiller, bladbiller, barkbiller og trebukklarver. Mange utvikler seg i død ved. Noen lever som voksne av nektar og pollen fra blomster, slik som gullbasser. Det er ikke uvanlig at larver og voksne utnytter ulike matressurser, og hos enkelte tar ikke de voksne dyrene til seg næring i det hele tatt.

Utvikling

Billene har fullstendig forvandling. Det vil si at larven gjennomgår flere hudskift og et puppestadium, før det voksne (imago) stadiet er nådd. Larvene kan kjennes på at de nesten alltid har tre par funksjonelle (men ofte ganske korte) bein, munndelene er bitende, kroppen er vanligvis forholdsvis tynnhudet. Forøvrig varierer kroppsformen sterkt. På puppestadiet er vanligvis kroposformen til det voksne insektet fremtredende. Billepupper er forholdsvis tynnhudete og skjøre, puppestadiet hos biller er gjerne nokså kortvarig.

Økonomisk betydning

Relativt få arter av biller har direkte økonomisk betydning for mennesket, men mange har betydning som deltakere i økosystemer, dette er vanligvis vanskelig å kvantifisere. En del løpebiller er viktige naturlige fiender av skadeinsekter i jordbruket. Planteetende arter, som i gruppene bladbiller, glansbiller, smellere, oldenborrer og snutebiller, kan gjøre skade i jord- og hagebruk, i de fleste tilfeller ganske moderate skader, men enkelte slik som koloradobillen (Leptinotarsa decemlineata) kan forårsake store skader. I skogbruket kan noen barkbiller og trebukker forårsake skogsdød blant annet ved å spre parasittiske sopp eller rundormer. Larvene til noen grupper, særlig tyvbiller og borebiller og enkelte trebukker, kan ødelegge bygningstømmer og annet treverk. Noen arter av gjødselbiller er viktige fordi de graver gjødsel ned i bakken og slik gjør plantenæringsstoffene mer tilgjengelige for plantene. Enkelte store billelarver, særlig snutebiller og trebukker, blir samlet inn som mat i noen områder. Annen økonomisk bruk av biller er forholdsvis begrenset, men stor melbille Tenebrio molitor, familien skyggebiller (Tenebrionidae) avles opp til dyrefor og også i noen grad til menneskemat. Det kjente (men med tvilsom virkning) afrodisiakumet "spansk flue" ble utvunnet fra en art i familien plasterbiller (Meloidae).

Historie

Eldste kjente fossiler er fra Nedre Perm, 299-290 millioner år før nåtid. Arten Adiphlebia lacoana fra slutten av Karbon har vært regnet som den eldste kjente billen, men en grundigere undersøkelse av materialet viste at denne neppe er beslektet med billene. Den eldste kjente arten synes nå å være den nyoppdagede Coleopsis archaica (Tshekardocoleidae) fra begynnelsen av Perm. Med sitt harde skall danner billene forholdsvis lett fossiler, og denne gruppens utvikling har en temmelig rik fossil-dokumentasjon. Fossile arter fra Tertiær lar seg gjerne greit plassere i fortsatt levende slekter.

Systematisk inndeling

I 2004 kom et forslag til norske navn på alle de 296 familiene og underfamiliene til de norske billene.[3] Mange av gruppene (familiene, over- og underfamilier) har det samme navnet på norsk. Dette er litt underlig, men ikke problematisk der det bare er én undergruppe. Vanskeligere blir det hos eksempelvis marihøner, der det er flere underfamilier hvor en av dem har det samme navnet som selve familien (den høyere gruppen). En del familier som ikke er funnet i Norge mangler enda norske navn.

Et latinsk familienavn ender med ...idae, en underfamilie ender på ...inae og et navn på en overfamilie på ...oidea.

Nomenklaturen følger hovedsakelig Ødegaard, 2004.

Treliste
  • vingede insekter (Pterygota)
    • Neoptera
      • eumetabole insekter
        • holometabole insekter
          • Neuropteriformia
            • Orden biller (Coleoptera) Linnaeus, 1758
              • Underorden Archostemata Kolbe, 1908 – fem artsfattige familier, ikke i Norge
                • Familien Ommatidae Sharp & Muir, 1912
                • Familien Crowsoniellidae Iablokoff-Khnzorian, 1983
                • Familien Cupedidae Laporte de Castelnau, 1836
                • Familien Micromalthidae Barber, 1913
                • Familien Jurodidae Ponomarenko, 1985
              • Underorden Adephaga Schellenberg, 1806
                • Overfamilie løpebiller og vannkalver (Caraboidea)
                  • Familien virvlere, Gyrinidae Latreille, 1810, virvlere (Gyrininae))
                  • Familien vanntråkkere, Haliplidae Aubé, 1836
                  • Familien Meruidae Spangler & Steiner, 2005– ikke i Norge
                  • Familien Hygrobiidae Régimbart, 1879 – ikke i Norge
                  • Familien Amphizoidae LeConte, 1853 – ikke i Norge
                  • Familien Aspidytidae Ribera et al., 2002 – ikke i Norge
                  • Familien urløpebiller, Trachypachidae C.G. Thomson, 1857
                  • Familien hornvannkalver, Noteridae C.G. Thomson, 1859, hornvannkalver (Noterinae))
                  • Familien vannkalver, Dytiscidae Leach, 1815, glansvannkalver, småvannkalver, storvannkalver, damvannkalver, kjempevannkalver)
                  • Familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802, jordløpere, rovløpere, sandjegere, børsteløpere, sumpløpere, graveløpere, skyggeløpere, sandgravere, markløpere)
                  • Familien Rhysodidae Laporte de Castelnau, 1840
              • Underorden Myxophaga Crowson, 1955– ikke i Norge
                • Familien Torridincolidae Steffan, 1964
                • Familien Lepiceridae Hinton, 1936
                • Familien Hydroscaphidae LeConte, 1874
                • Familien sandstrandbiller, Sphaeriusidae Erichson, 1845 (før kjent som Microsporidae)
              • Underorden Polyphaga Emery, 1886
                • Overfamilie vannkjær, Hydrophiloidea Latreille, 1802
                  • Familien vannkjær, Hydrophilidae Latreille, 1802, vannkjær (Hydrophilinae), kulevannkjær)
                  • Familien furevannkjær, Helophoridae Leach, 1815[=Helophorinae (Hydrophilidae)])
                  • Familien Spercheidae Erichson, 1837
                  • Familien gravevannkjær, Georissidae Laporte de Castelnau, 1840 [=Georissinae (Hydrophilidae)])
                  • Familien ribbevannkjær, Hydrochidae C.G. Thomson, 1859 [=Hydrochinae (Hydrophilidae)])
                  • Familien Epimetopidae Zaitzev, 1908
                • Overfamilie stumpbiller (Histeroidea)
                  • Familien sevjebiller, Sphaeritidae Shuckard, 1839
                  • Familien Synteliidae Lewis, 1882 – ikke i Norge
                  • Familien stumpbiller, Histeridae Gyllenhal, 1808, småstumpbiller speilstumpbiller, trestumpbiller, storstumpbiller)
                • Overfamilie åtsel og rovbiller, Staphylinoidea Latreille, 1802
                  • Familien palpebiller, Hydraenidae Mulsant, 1844, bekkepalpebiller, strandpalpebiller)
                  • Familien fjærvinger, Ptiliidae Erichson, 1845, fjærvinger (Ptiliinae), spissfjærvinger, dvergfjærvinger)
                  • Familien sumpbiller, Agyrtidae C.G. Thomson, 1859, skogsumpbiller)
                  • Familien mycelbiller, Leiodidae Fleming, 1821, mycelbiller (Leiodinae), jordmycelbiller, kadaverbiller, loppebiller)
                  • Familien åtselbiller, Silphidae Latreille, 1807, åtselbiller (Silphinae), åtselgravere)
                  • Familien kortvinger (Staphylinidae) Latreille, 1802, punktøyekortvinger, bredkortvinger, ribbekortvinger, køllebiller, barkkortvinger, glattkortvinger, [dDråpekortvinger]], børstekortvinger, glanskortvinger, småkortvinger, dråpebiller, tannkortvinger, praktkortvinger, øyekortvinger, sumpkortvinger, smalkortvinger, storkortvinger, Dasycerinae, perlebiller)
                • Overfamilie skarabider, Scarabaeoidea Latreille, 1802
                  • Familien hjortebiller, Lucanidae Latreille, 1804, valsehjorter, hjortebiller (Lucaninae))
                  • Familien Passalidae Leach, 1815 – ikke i Norge
                  • Familien knokkelbiller, Trogidae W.S. MacLeay, 1819
                  • Familien Glaresidae Kolbe, 1905 – ikke i Norge
                  • Familien Pleocomidae LeConte, 1861 – ikke i Norge
                  • Familien Diphyllostomatidae Holloway, 1972 – ikke i Norge
                  • Familien tordivler, Geotrupidae Latreille, 1802
                  • Familien Ochodaeidae Mulsant & Rey, 1871 – ikke i Norge
                  • Familien Ceratocanthidae Martínez, 1968 – ikke i Norge
                  • Familien Hybosoridae Erichson, 1847 – ikke i Norge
                  • Familien Glaphyridae W.S. MacLeay, 1819 – ikke i Norge
                  • Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1802, gjødselbiller, gjødselgravere (Scarabaeinae), oldenborrer, praktskarabider, hornbiller, gullbasser)
                • Overfamilie «hår- og dvergbiller», Scirtoidea Fleming, 1821 [Eucinetioidea])
                  • Familien dvergbiller, Clambidae Fischer von Waldheim, 1821, kuledvergbiller, dvergbiller)
                  • Familien Eucinetidae Lacordaire, 1857 – ikke i Norge
                  • Familien hårbiller, Scirtidae Fleming, 1821 [=Helodidae])
                  • Familien Decliniidae Nikitsky et al., 1994 - ikke i Norge
                • Overfamilie engbiller, Dascilloidea Guérin-Méneville, 1843
                  • Familien engbiller, Dascillidae Guérin-Méneville, 1843, engbiller (Dascillinae))
                  • Familien Rhipiceridae Latreille, 1834 – ikke i Norge
                • Overfamilie praktbiller, Buprestoidea Leach, 1815
                  • Familien praktbiller, Buprestidae Leach, 1815, praktbiller (Buprestinae), greinpraktbiller)
                  • Familien Schizopodidae LeConte, 1859
                • Overfamilie pillebiller, Byrrhoidea Latreille, 1804
                  • Familien pillebiller, Byrrhidae Latreille, 1804, hårpillebiller, skjellpillebiller)
                • Overfamilie mudderbiller, Dryopoidea Billberg, 1820
                  • Familien elvebiller, Elmidae Curtis, 1830 [=Helmidae], elvebiller (Elminae))
                  • Familien Limnichidae Erichson, 1846 – ikke i Norge
                  • Familien mudderbiller, Dryopidae Billberg, 1820
                  • Familien Lutrochidae Kasap & Crowson, 1975 – ikke i Norge
                  • Familien strandgravere, Heteroceridae W.S. MacLeay, 1825, strandgravere (Heterocerinae))
                  • Familien Psephenidae Lacordaire, 1854 – ikke i Norge
                  • Familien Callirhipidae Emden, 1924 – ikke i Norge
                  • Familien Eulichadidae Crowson, 1973 – ikke i Norge
                  • Familien kamfølerbiller, Ptilodactylidae Laporte de Castelnau, 1836, kamfølerbiller (Ptilodactylinae)
                  • Familien Podabrocephalidae Pic, 1930 - ikke i Norge
                  • Familien Chelonariidae Blanchard, 1845 – ikke i Norge
                  • Familien Cneoglossidae Champion, 1897 – ikke i Norge
                • Overfamilie smellere, Elateroidea Leach, 1815
                  • Familien Artematopodidae Lacordaire, 1857 – ikke i Norge
                  • Familien Rhinorhipidae Lawrence, 1988 – ikke i Norge
                  • Familien Brachypsectridae LeConte & Horn, 1883 – ikke i Norge
                  • Familien Cerophytidae Latreille, 1834 – ikke i Norge
                  • Familien Jurasaidae Rosa, Costa, Cramp & Kundrata, 2020 – ikke i Norge
                  • Familien råtevedbiller, Eucnemidae Eschscholtz, 1829
                  • Familien halvsmellere, Throscidae Laporte de Castelnau, 1840
                  • Familien smellere, Elateridae Leach, 1815, skjellsmellere, hjertesmellere, tannsmellere, storsmellere, smellere (Hypnoidlinae), storsmellere, småsmellere)
                • Overfamilie Cantharoidea - nå gjerne slått sammen med Elateroidea
                  • Familien Plastoceridae Crowson, 1972– ikke i Norge
                  • Familien sneglerovbiller, Drilidae Blanchard, 1845
                  • Familien Omalisidae Lacordaire, 1857 – ikke i Norge
                  • Familien Iberobaeniidae Bocak et al, 2016
                  • Familien rødvinger, Lycidae Laporte de Castelnau, 1836, nettrødvinger, snuterødvinger)
                  • Familien Telegeusidae Leng, 1920 – ikke i Norge
                  • Familien Phengodidae LeConte, 1861 – ikke i Norge
                  • Familien Rhagophthalmidae E. Olivier, 1907 – ikke i Norge
                  • Familien lysbiller, Lampyridae Rafinseque, 1815, lysbiller (Lampyrinae)
                  • Familien Omethidae LeConte, 1861 – ikke i Norge
                  • Familien bløtvinger, Cantharidae Imhoff, 1856, «storbløtvinger», småbløtvinger)
                • Overfamilie Derodontoidea LeConte, 1861
                  • Familien Derodontidae LeConte, 1861 – ikke i Norge
                  • Familien Jacobsoniidae Heller, 1926 – ikke i Norge
                  • Familien Nosodendridae Erichson, 1846 – ikke i Norge
                • Overfamilie klannere (Dermestoidea) (Dermestoidea)
                  • Familien klannere, Dermestidae Latreille, 1804, kjøttklannere, larveklannere, pelsklannere, treklannere)
                • Overfamilie «bore- og hettebiller», Bostrichoidea Latreille, 1802
                  • Familien hettebiller, Bostrichidae Latreille, 1802, hettebiller (Bostrichinae), tannhettebiller, splintvedbiller)
                  • Familien Endecatomidae LeConte, 1861 – ikke i Norge
                  • Familien tyvbiller og borebiller (Ptinidae) Latreille, 1802 (=Anobiidae), maskeborebiller, tyvbiller, mykborebiller, stripeborebiller, kamborebiller, vedborebiller, soppborebiller)
                • Overfamilie verftsbiller (Lymexyloidea), Lymexyloidea Fleming, 1821
                  • Familien verftsbiller, Lymexylidae Fleming, 1821, runerissere, verftsbiller (Lymexylinae))
                • Overfamilie «gnag- og maurbiller», Cleroidea Latreille, 1802
                  • Familien Phloiophilidae Kiesenwetter, 1863 – ikke i Norge
                  • Familien gnagbiller, Trogossitidae Latreille, 1802, skjoldgnagbiller, korkgnagbiller, smalgnagbiller)
                  • Familien Chaetosomatidae Crowson, 1952 – ikke i Norge
                  • Familien Metaxinidae Kolibač, 2004 - ikke i Norge
                  • Familien Thanerocleridae Chapin, 1924 - ikke i Norge
                  • Familien maurbiller, Cleridae Latreille, 1802, glansmaurbiller, maurbiller (Clerinae), skinkebiller)
                  • Familien Acanthocnemidae Crowson, 1964 – ikke i Norge
                  • Familien Phycosecidae Crowson, 1952 – ikke i Norge
                  • Familien Prionoceridae Lacordaire, 1857 - ikke i Norge
                  • Familien Mauroniscidae Majer, 1995- ikke i Norge
                  • Familien børstebiller (Dasytidae) Leach, 1815, klobørstebiller, børstebiller (Dasytinae), blærebiller)
                • Overfamilie «glans- og flatbiller», Cucujoidea Latreille, 1802
                  • Familien Protocucujidae Crowson, 1954 – ikke i Norge
                  • Familien slimsoppbiller, Sphindidae Jacquelin du Val, 1860, slimsoppbiller (Sphindinae))
                  • Familien stumpglansbiller Kateretidae Kirby, 1837
                  • Familien glansbiller, Nitidulidae Latreille, 1802, soppglansbiller, blomsterglansbiller, åtselglansbiller, sevjeglansbiller, skjoldlusbiller)
                  • Familien Smicripidae G.H. Horn, 1880
                  • Familien smalbiller, Monotomidae Laporte de Castelnau, 1840, smalbiller (Monotominae), barksmalbiller)
                  • Familien Boganiidae Sen Gupta & Crowson, 1969 – ikke i Norge
                  • Familien Helotidae Chapuis, 1876 – ikke i Norge
                  • Familien Phloeostichidae Reitter, 1911 – ikke i Norge
                  • Familien Agapythidae Sen Gupta & Crowson, 1969 – ikke i Norge
                  • Familien Myraboliidae Lawrence & Britton, 1991 – ikke i Norge
                  • Familien Priasilphidae Crowson, 1973 – ikke i Norge
                  • Familien Tasmosalpingidae Lawrence & Britton, 1991– ikke i Norge
                  • Familien Cyclaxyridae Gimmel et al., 2009 - ikke i Norge
                  • Familien skogflatbiller, Silvanidae Kirby, 1837, treflatbiller, skogflatbiller (Silvaninae))
                  • Familien Passandridae Blanchard, 1845 – ikke i Norge
                  • Familien flatbiller, Cucujidae Latreille, 1802
                  • Familien kjølflatbiller, Laemophloeidae Ganglbauer, 1899
                  • Familien Propalticidae Crowson, 1952 – ikke i Norge
                  • Familien glattbiller, Phalacridae Leach, 1815, glattbiller (Phalacrinae))
                  • Familien Hobartiidae Sen Gupta & Crowson, 1969 – ikke i Norge
                  • Familien Cavognathidae Sen Gupta & Crowson, 1969 – ikke i Norge
                  • Familien fuktbiller, Cryptophagidae Kirby, 1826, gjødselfuktbiller, tannfuktbiller,småfuktbiller)
                  • Familien Lamingtoniidae Sen Gupta & Crowson, 1969 – ikke i Norge
                  • Familien Languriidae Crotch, 1873 – ikke i Norge
                  • Familien kjukebiller, Erotylidae Latreille, 1802, småkjukebiller, praktkjukebiller)
                  • Familien bringebærbiller, Byturidae Gistel, 1848, bringebærbille (Byturinae))
                  • Familien Kjølbiller, Biphyllidae LeConte, 1861
                  • Familien tunnelbiller, Bothrideridae Erichson, 1845
                  • Familien barkglansbiller, Cerylonidae Billberg, 1820, barkglansbiller (Ceryloninae))
                  • Familien Discolomatidae G.H. Horn, 1880 – ikke i Norge
                  • Familien kulebiller, Alexiidae Imhoff, 1856
                  • Familien soppmarihøner, Endomychidae Leach, 1815, stokkmaurbiller, soppmarihøner (Endomychinae), røyksoppbiller, børstemarihøner)
                  • Familien marihøner, (Coccinellidae) Latreille, 1807, smalmarihøner, småmarihøner, skjoldmarihøner, marihøner (Coccinellinae), hårmarihøner)
                  • Familien punktbiller, Corylophidae LeConte, 1852 , punktbiller (underfamilie), skjoldpunktbiller)
                  • Familien muggbiller, Latridiidae Erichson, 1842(tidligere Corticariidae), ribbemuggbiller, barkmuggbiller)
                  • Familien Akalyptoischiidae Lord et al., 2010 - ikke i Norge
                • Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Latreille, 1802
                  • Familien vedsoppbiller, Mycetophagidae Leach, 1815, vedsoppbiller (Mycetophaginae))
                  • Familien Archeocrypticidae Kaszab, 1964 – ikke i Norge
                  • Familien Pterogeniidae Crowson, 1953 – ikke i Norge
                  • Familien prostomider, Prostomidae C.G. Thomson, 1859
                  • Familien kjukeborere, Ciidae Leach, 1819, kjukeborere (Ciinae))
                  • Familien løvsoppbiller, Tetratomidae Billberg, 1820, løvsoppbiller (Tetratominae), kjukevedborere)
                  • Familien vedborere, Melandryidae Leach, 1815, vedborere (Melandryinae), hoftevedborere)
                  • Familien broddbiller, Mordellidae Latreille, 1802, broddbiller (Mordellinae))
                  • Familien snyltebiller, Rhipiphoridae Gemminger, 1870, snyltebiller (Rhipiphorinae))
                  • Familien mattbiller, Zopheridae Solier, 1834, mattbiller (Colydiinae), Zopherinae, Monommatini)
                  • Familien Ulodidae Pascoe, 1869- ikke i Norge
                  • Familien Promecheilidae Lacordaire, 1859- ikke i Norge
                  • Familien Chalcodryidae Watt, 1974 – ikke i Norge
                  • Familien Trachelostenidae Lacordaire, 1859 – ikke i Norge
                  • Familien skyggebiller, Tenebrionidae Latreille, 1802, hårskyggebiller, skyggebiller (Tenebrioninae), smalskyggebiller, boreskyggebiller)
                  • Familien Synchroidae Lacordaire, 1859 – ikke i Norge
                  • Familien bløtbukker, Oedemeridae Latreille, 1810, råtebløtbukker, blomsterbløtbukker)
                  • Familien bastardbukker, Stenotrachelidae C.G. Thomson, 1859, bastardbukker (Stenotrachelinae))
                  • Familien plasterbiller, Meloidae Gyllenhal, 1810, oljebiller (Meloinae), vårbiller)
                  • Familien barkflatbiller, Pythidae Solier, 1834
                  • Familien kardinalbiller, Pyrochroidae Latreille, 1807, kardinalbiller (Pyrochroinae))
                  • Familien borider, Boridae C.G. Thomson, 1859
                  • Familien Trictenotomidae Blanchard, 1845 – ikke i Norge
                  • Familien nebbiller, Salpingidae Leach, 1815, nebbiller)
                  • Familien mycterider, Mycteridae Oken, 1843
                  • Familien sandbiller, Anthicidae Latreille, 1819, sandbiller (Anthicinae))
                  • Familien øyebiller, Aderidae Winkler, 1927
                  • Familien blomsterbiller, Scraptiidae Gistel, 1848, vedblomsterbiller, blomsterbiller (Anaspinae))
                • Overfamilie trebukker og bladbiller, Chrysomeloidea Latreille, 1802
                  • Familien Vesperidae Mulsant, 1839- ofte regnet til Cerambycidae
                  • Familien Oxypeltidae Lacordaire, 1868 - ofte regnet til Cerambycidae
                  • Familien Disteniidae J. Thomson, 1860 - ofte regnet til Cerambycidae
                  • Familien trebukker, Cerambycidae Latreille, 1802, sagbukker, stubbebukker, kortvingebukker, blomsterbukker, tømmerbukker, vedbukker)
                  • Familien trebladbiller, Megalopodidae Latreille, 1802, ospetrebladbiller)
                  • Familien pollenbladbiller, Orsodacnidae C.G. Thomson, 1859
                  • Familien bladbiller, Chrysomelidae Latreille, 1802, frøbiller, sivbukker, hornbladbiller, skjoldbiller, bladbiller (Chrysomelinae), trådbladbiller, jordlopper, hettebladbiller, rotbladbiller)
                • Overfamilie snute- og barkbiller, Curculionoidea Latreille, 1802
                  • Familien barblomstsnutebiller, Nemonychidae Bedel, 1882, furublomstsnutebiller (Cimberidinae)
                  • Familien soppsnutebiller, Anthribidae Billberg, 1820, soppsnutebiller (Anthribinae), springsoppsnutebiller)
                  • Familien Urodontidae C.G. Thomson, 1859 – ikke i Norge, i dag oftest regnet til Anthribidae.
                  • Familien Oxycorynidae Schönherr, 1840 – ikke i Norge
                  • Familien Aglycyderidae Wollaston, 1864 – ikke i Norge, i dag oftest regnet til Oxycorynidae.
                  • Familien Belidae Schönherr, 1826 – ikke i Norge
                  • Familien snutebladrullere, Rhynchitidae Gistel, 1856, snutebladrullere (Rhynchitinae))
                  • Familien bladrullere, Attelabidae Billberg, 1820, bladrullere (Apoderinae))
                  • Familien Caridae Thompson, 1992 – ikke i Norge
                  • Familien Ithyceridae Schönherr, 1826 – ikke i Norge
                  • Familien dvergsnutebiller, Nanophyidae Gistel, 1856, dvergsnutebiller (Nanophyinae))
                  • Familien spissnutebiller, Apionidae Schönherr, 1823, spissnutebiller (Apioninae))
                  • Familien Brentidae Billberg, 1820 – ikke i Norge
                  • Familien sumpsnutebiller, Erirhinidae Schönherr, 1825, sumpsnutebiller (Erirhininae))
                  • Familien Brachyceridae Billberg, 1820 – ikke i Norge
                  • Familien Raymondionymidae Reitter, 1913 – ikke i Norge, ofte regnet til snutebillene (Curculionidae)
                  • Familien snutebiller, Curculionidae Latreille, 1802, snutebiller (Curculioninae), vannsnutebiller, glanssnutebiller, småsnutebiller, vedsnutebiller, tresnutebiller, bredsnutebiller, engsnutebiller, greinsnutebiller, stengelsnutebiller, skogsnutebiller, kulesnutebiller, barkbiller, sylinderborere, ursnutebiller)

Norske arter

I Norge er det funnet ca. 3 500 arter.

Fossile grupper

I tillegg til de familiene som har nålevende arter er det beskrevet en god del grupper av biller som bare er kjent som fossiler. Listen under omfatter bare de familiene som mangler kjente, nålevende arter. I tillegg har svært mange av de nålevende familien utdødde representanter. For en mer detaljert behandling, se fossile biller.

  • Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
    • Underordenen Protocoleoptera Tillyard, 1934 - de fleste artene som blir plassert her er beskrevet ut fra løsrevne dekkvinger. Gruppen bør kanskje slås sammen med Archostemata.
      • Overfamilien Tshekardocoleoidea Rohdendorf, 1944
        • Familien Labradorocoleidae Ponomarenko, 1969
        • Familien Oborocoleidae Kukalova, 1969
        • Familien Tshekardocoleidae Rohdendorf, 1944
      • Overfamilien Permocupedoidea Martynov, 1933
        • Familien Permocupedidae Martynov, 1933
        • Familien Taldycupedidae Rohdendorf, 1961
      • Overfamilien Permosynoidea Tillyard, 1924
        • Familien Ademosynidae Ponomarenko, 1968
        • Familien Permosynidae Tillyard, 1924
    • Underordenen Archostemata Kolbe, 1908
      • Familien Magnocoleidae Hong, 1998
      • Familien Obrieniidae Zherikhin & Gratshev, 1994
      • Familien Triadocupedidae Ponomarenko, 1966
    • Underordenen Myxophaga Crowson, 1955
      • Familien Triamyxidae Qvarnström et al., 2021
      • Overfamilien Asiocoleoidea Rohdendorf, 1961
        • Familien Asiocoleidae Rohdendorf, 1961
        • Familien Tricoleidae Ponomarenko, 1969
      • Overfamilien Rhombocoleoidea Rohdendorf, 1961
        • Familien Rhombocoleidae Rohdendorf, 1961
      • Overfamilien Schizophoroidea Ponomarenko, 1968
        • Familien Catiniidae Ponomarenko, 1968
        • Familien Phoroschizidae Bouchard & Bousquet, 2020
        • Familien Schizocoleidae Rohdendorf, 1961
    • Underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
      • Familien Colymbotethidae Ponomarenko, 1994
      • Familien Coptoclavidae Ponomarenko, 1961
      • Familien Liadytidae Ponomarenko, 1977
      • Familien Parahygrobiidae Ponomarenko, 1977
      • Familien Triaplidae Ponomarenko, 1977
      • Familien Tritarsusidae Hong, 2002
    • Underordenen Polyphaga Emery, 1886
      • Overfamilien Scarabaeoidea Latreille, 1802
        • Familien Coprinisphaeridae Genise, 2004
        • Familien Pallichnidae Genise, 2004
      • Overfamilien Scirtoidea Fleming, 1821
        • Familien Elodophthalmidae Kirejtshuk & Azar, 2008
        • Familien Mesocinetidae Kirejtshuk & Ponomarenko, 2010
      • Overfamilien Elateroidea Leach, 1815
        • Familien Berendtimiridae Winkler, 1987
        • Familien Lasiosynidae Kirejtshuk, Chang, Ren & Kun, 2010
      • Overfamilien Cleroidea Latreille, 1802
        • Familien Parandrexidae Kirejtshuk, 1994
      • Overfamilien Cucujoidea Latreille, 1802
        • Familien Sinisilvanidae Hong, 2002
      • Overfamilien Curculionoidea Latreille, 1802
        • Familien Ulyanidae Zherikhin, 1993

Referanser

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 29. august 2020. Besøkt 29. august 2020. 
  2. ^ a b P. M. Hammond 1992. Species inventory. pp. 17–39 in Global Biodiversity, Status of the Earth’s Living Resources, B. Groombridge, ed. Chapman and Hall, London. 585 pp.
  3. ^ Ødegaard, o.a., 2004.

Litteratur

  • Andersen, J., Hanssen, O. & Ødegaard, F. 2003. Baranowskiella ehnstromi Sörensson, 1997 (Coleoptera, Ptiliidae), the smallest known bettle in Europa, recorded in Norway. Norwegian Journal of Entomology. 50(2) s.139-141
  • Liebherr, J.K. & McHugh, J.V. 2003. Coleoptera (Beetles, Weevils, Fireflies). Side 209-230 i: Resh, V.H. & Cardé, R.D. (red.): Encyclopedia of Insects. Academic Press.
  • Ottesen, P.S. (red.) 1993. Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.
  • Ødegaard, Frode, o.a. 2004. Forslag til norske navn på familier og underfamilier av biller. Insekt-Nytt 29 (1/2) Norsk Entomologisk forening. s.27

Eksterne lenker

  • (en) biller – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen Rediger på Wikidata
  • (en) biller i Encyclopedia of Life Rediger på Wikidata
  • (en) biller i Global Biodiversity Information Facility Rediger på Wikidata
  • (no) biller hos Artsdatabanken Rediger på Wikidata
  • (sv) biller hos Dyntaxa Rediger på Wikidata
  • (en) biller hos Fauna Europaea Rediger på Wikidata
  • (en) biller hos Fossilworks Rediger på Wikidata
  • (en) biller hos ITIS Rediger på Wikidata
  • (en) biller hos NCBI Rediger på Wikidata
  • (en) Kategori:Coleoptera – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Rediger på Wikidata
  • Coleoptera – detaljert informasjon på Wikispecies Rediger på Wikidata
  • Tree of Life - Biller, (Coleoptera) engelskspråklig
  • Beetles – Lenkesamling, spill og underholdning.
  • Norsk Entomologisk forening For deg som vil vite mer om insekter.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Encyclopædia Universalis · GND · LCCN · BNF · BNF (data) · NDL · NKC · BNE